Er man på jobb en fredag eller lørdag vet man omtrent når restaurantene stenger og drosjekøene begynner.
I Oslo er dette i 3-4 tiden om natten og da strømmer de som er utsatt for ulike typer vold inn.
Som regel er det unge menn som i beruset tilstand er utsatt for vold som spark og knyttneveslag.
Det er også hyppig bruk av stikkvåpen som lommekniv, tapetkniv og kjøkkenkniv. Vanligst er faktisk kjøkkenkniver. Hammer er stadig mer populært uten at jeg vet om håndverkere er blitt mer voldelige i det siste.
Dessuten har du de som selv har slått. De de kan komme inn med et brudd i det som på godt norsk kalles brudd i høyre hånds metakarp. Metakarpene knytter fingere og håndroten sammen og ligger i selve hånden. Det er 5 av dem og av en eller annen grunn er nr. 4 mest utsatt hvis du slår noen med knyttneven.
Det er ikke få unge menn jeg har behandlet for akkurat dette bruddet og de er like forundret hver gang jeg spør om de har slåss eller slått noen med knyttneven, for sånne opplysninger kommer ikke av seg selv, når du spør om skadeårsak, naturlig nok.
Her en natt satt jeg og så på henvisninger og en mann skulle undersøkes for hodeskader. Han var litt eldre enn gjennomsnittet og utfra de korte opplysningene jeg hadde, fremkom det at han hadde blitt slått gjentatte ganger i hodet av sin kone med en kjevle.
Nå er det slik at hvis du jobber om natten er den mentale kontrollen litt lavere enn ellers og jeg kunne ikke annet enn å fabulere en smule politisk ukorrekt, over årsaken akkurat dette voldstraumet.
Bilder av en melbestrødd furie som etter gjentatte bønner om hjelp med julekakene, kokte over og gav den ikke fullt så engasjerte mannen noen velrettetede slag med kjevlen, rant inn i hodet. Jeg må innrømme at jeg lo litt under disse spekulasjonene
Jeg kom til å tenke på tegneserien Fiinbekk og Fia, der kjevlen var et stadig brukt middel til kontroll.
Serien heter forøvrig «Bringing up father» i originalspråket.
Nå kom aldri denne mannen til undersøkelse hos meg og det er vel like greit. Det hadde ikke vært fullt så gøyalt da selvsagt.
legelivet fra innsiden 
Jeg har mange ganger hatt lyst til å slå min mann i hode med kjevlen, så denne konen har min fulle sympati… *humre*
Men hvor denne ideen om å bruke kjevlen kommer fra, det vet jeg ikke. Mest sannsynlig fra Fiinbekk og Fia. Hadde nok vært mer effektivt å bruke stekepannen da kanskje.
Kan godt forstå at du måtte flire litt for deg seg da du hørte dette:)
Jeg har bakt kakemenn sammen med en ung dame på to år, så jeg vet at damer kan bruke kjevla som slagvåpen.
Au!
Man må da kunne dø av å få en kjevle i hodet?
Det blir ett sånn tragi-komisk netthinne bilde.
Veldig betryggende at også dere i frakk, tenker slike tanker.
Jeg er glad for at du skriver, forresten.
livetleker: selvsagt kan man dø av et kjevleslag i hodet. Spesielt hvis man faller og slår hodet etterpå.
sokken: vi tenker og undrer oss og får rare tanker midt oppe i det tragiske. Humor er av og til en nødvendig ventil også.
Bra! =o) Selv om det egentlig er tragiske saker. For mannens del får vi håpe at hun nøyer seg med ett slag (kaker?) til jul i år.
Ei kjevle kommer nå i det minste fra et hold hvor man til en viss grad kan være forberedt på det. De kommer skjelden som lyn fra klar himmel. 😉
Verre med gatevolden i grunn.
Slike brudd i metakarpene er det minste jeg unner de.
Og de senere dager har jo nok en gang vist hva vold i verste fall fører med seg.
Jeg har et par kollegaer som også har fått kjenne dette på nært hold. Uprovosert umotivert gjengoverfall.
Det fysiske lar seg gjerne lett helbrede, verre er det med den mentale biten.
Jeg ante ikke at det var den norske tittelen. Stakkars mann uansett. Kjevler er tunge greier. (Pepperkakebaking friskt i minne)
Hmmm synes det var spennede å lese at dere også får de som har slått inn med skader.
Men de må vel kanskje slå hardt da?
Tro om de lærer noe av det?
oppdatering, plis? 🙂